ABC3 – S og T
Hei igjen alle ABC3-ere,
som noen av dere sikkert har obeservert har jeg vært opptatt med OsloBG - det internasjonale  bloggere-møtet i Oslo.
Et svensk og et fransk par overnattet hos oss, så jeg fant det upassende å poste ABC3 - S forrige uke.
Så nå kommer S og T samtidig. Ta den tiden du trenger.  Ja, jeg vet dette er en laaaang blogpost. Velg om du bare vil se bildene eller om du vil være noe mer nysgjerrig.
 
Vi skal langt av sted denne gangen også. Og høyt. Over 5000 meter over havet. Bildet er fra bare 2450 moh. Hvor i all verden?

Her i Oslo har det vært, mildt sagt, variert vær, med mye nedbør (regn).
Dermed har jeg forandret mine opprinnelige planer:
Denne uken (og forrige) tar jeg dere med til verdens tørreste sted: Atacama ørkenen i Chile. Her er ikke målt nedbør siden metrologene ca 1880 startet målingene. Under ser du Månedalen, der NASA drev forsøk med sine “Lunar Shuttles”.

Du skal få se hvordan vann og sol påvirker og gir liv, kombinert med indiansk, Andes-kultur.
Først ABC3-S: San Pedro de Atacama

Dernest ABC3 - T: Toconao - 38 km sør for San Pedro

Fakta - dog begrenset fra Wiki, etter mitt skjønn, finner du ved å klikke på lenkene over.
Her kommer bilder i seksjoner - vi var der i 1995.
Julaften 1995 - San Pedro de Atacama
Julaften i San Pedro er meget spesiell. Solen står i zenith, med andre ord rett over hodet. Det er midtsommer.

For barna er det som en blanding av Julaften og norsk 17. mai (nasjonaldag).
 
Alle venter på Santa Claus. I spenning. Santa kommer på en vogn trukket av et esel.
Vulkanen Licancabur på nesten 6000 moh er i bakgrunnen.
 
Santa holder en tale
 
Og så deler han ut julegaver til alle landsbyens familier. Pengene til gaven er samlet inn fra folk over hele verden.
Jeg fikk mer enn en klump i halsen. Det var så utrolig sterkt å oppleve hvor takknemlig landsbyens innbyggere var.
Det rant noen tårer fra mine øyne.

Om kvelden hadde vi middag med back-packere fra mange land og så gikk vi til midnattsmesse. Tilsammen en av de sterkeste opplevelser i mitt liv.

Nærmeste omgivelser til San Pedro de Atacama
 
For å ha litt uavhengighet, leide vi en bil. Her oppe og i disse omgivelser er det klokt å velge en 4-hjulsdreven bil.
Her i Valle de la luna. Når regnet det her sist?

Ingen vet – for over 200 år siden eller enda tidligere.
 
Like ved San Pedro kan du se ruiner etter gamle Inca-byer  -på alder med Viking-tiden her i Norden.
 
--- og fra enda eldre bosettinger. Ca 1500 år siden.
 
Varme kilder er her også, 3500 meter over havet.
Et tysk par tok bildet. Det var varmt, og aldeles herlig for å si det forsiktig.

Under finner du noen gatebilder fra San Pedro. Klikk for å se bedre. Det tar lenger tid å reise dit, tro meg;) (Fly til Santiago - 14 timer med buss til Antofagasta - leie bil - du kan nå frem på en dag derifra)


 5000 meter over havet
Etter 5 dager på 2400-3000 meter over havet var det tid for en høyfjellstur - til over 5000 moh.
 
På grensen til Bolivia og veien til nordvest Argentina som åpnet i 1990. Her ser du nede i bakgrunnen Laguna Verde i Bolivia. Vi var på ca 5400 moh. Så tynn luft at jeg var helt borte noen sekunder etter jeg reiste meg opp etter å ha tatt dette bilde.

Til tross for høyden, er det ikke sne her. For tørt. Uforglemmelig tur. Og opplevelse med slik en høyde. Og hvilket fantastisk fargespill.
La meg avslutte besøket til San Pedro de Atacama med disse glade musikere:
Andes musikken er herlig spør du meg)


ABC3 - T - Toconao
Toconao er en liten indianerlandsby 38 km syd for San Pedro. Her er ikke mange turister.
 
En flokk geiter:
 
Kirken:
 
Og inne  i kirken er et svensk flagg
og en vimpel fra "gamle gode" SAS.

Hvorfor?
Fordi en svensk flykaptein måtte nødlande i nærheten og etter å ha bli reddet av lokalbefolkningen donerte han alt han eide til
kirken og landsbyen.  Gjensidig takknemlighet.

VANN- Vatten - Vand - Water - Agua

 
Alle ørkenfolk drømmer om det livgivende vann. De ønsker regn. Og tar vare på den lille bekkens rene vann. om du kan lese på skriften på stenen over her: Av dette vann lever Toconao. Forurens det ikke.
 
Bekken kommer fra en kilde på den andre siden av Andesfjellene.

Se selv hvor frodig det er. Og tenk at denne lille bekk faktisk er hele livsgrunnlaget for Toconao. Fra denne trange bekkedal eksporteres frukt og grønnsaker til hele distriket omkring. Tenk det: Pent vær øsker vi oss: Regnfritt, men der?  Det er bare så en blir virkelig ydmyk. Vi har vann så det holder. Der er bare en mini-bekk. Så sårbart - fragile.

 Bli nå med på restaurant i Toconao: The Blue Star.

Takk for din tålmodighet.

Følg med på ABC3 i ord og bilder.
Her er etterhvert reportasjer fra OsloBG

ABC3 –R for ? Ta turen
Salman Rushdie, Isabel Allende og Wiiliam Boyd er der. I August 2010. Hvor og i hvilken anledning?
The Paraty International Literary Festival aka FLIP.

Vi var der i desember 1998. I julen. På ferie. Bli med på ferien da, når du har tid. Koster kun din tid (som vanlig)

Hva har så Paraty med bokstaven R å gjøre?
Jo, den ligger i Rio de Janeiro delstaten i Brasil, ca 245 km vest-syd-vest for byen Rio de Janeiro.  Og byen var i sin tid mye viktigere enn dagens storby. Fordi det var der gull og kaffe ble skipet ut i fra, før jernbanen på den andre siden av fjellene ble anlagt og Rio de Janeiro overtok som utskipningshavn.  Som du ser i bakgunnen på bildene over, fjellene er opp til 2000 meter høye.
Dessuten, storbyen Rio (ca 10 millioner innbyggere) ligger jo ikke utenfor allfarvei, som er mitt tema i denne utgaven av ABC i ord og bilder.
Riktig nok for å komme til bestemmelsesstedet her i fra våre nordiske land, er  det mest praktisk å lande på Rio's internasjonale lufthavn, ta taxi derifra til storbyens hovedtasjon for fjernbusser, gå inn og til høyre. Når du møter veggen går du til venstre og der ser du lukene for "Costa Verde".

Kjøp billett til Paraty. Et paradis som står på verdensarvlisten.
Du kan også ta buss fra São Paulo (ca 20 millioner innbyggere) - dit er det flere fly fra Europa.
Her er noen bilder fra vårt besøk.

2. juledag er vennenes dag- hva skjer?
Litt av en herlig historie om vennskap og kultur.
Vi har en tendens til å bli kjent med lokalbefolkningen de steder vi besøker her og der omring i verden. Her i fra 2. juledag, som brassene feirer som “Vennenes dag”. Da møtes gode venner etter 2 dagers julefeiring med nær familie. Vi ble invitert til venneflokkens private garasje-klubb. Og som dere ser: Brasil er sang og rytmer.

Gaveutdeling - en flott og ukjent tradisjon
Og etter sang blir det gaveutdeling. Det foregår på den måten at alle har med seg en presant til en av sine venner. Men hva gjør man så, når det  er 20 venner og ingen kan ta med seg mer enn en julegave?
Navnene til alle legges i en hatt, og så trekkes et navn som starter gaveutdelingen.
- Min gave i år går til -----
Så  overrekkes gaven med begrunnelse for hvorfor…
Deretter skal den om sist fikk gaven velge hvilken av vennene som skal motta sin gave – med begrunnelse. Den som allerede har fått er utelukket, slik det bli kun en gave til hver.
Alt gikk bra, inntil billedkunstner(innen) sa,
- Jeg greier ikke velge, dere er så skjønne venner, jeg overlater til vår norske venn å trekke i hatten.
Ja, ja, så måtte jeg trekke et navn og vinneren ble:
Magda.
Gjett om hun ble glad og jeg fikk mange heftige klemmer;-) Og alle klappet.
Hva fikk vi? Et flott minne for livet.

Julegate og juletre i Paraty. Ikke helt som hjemme, eller hva?
Det har seg slik at  vi noen ganger bare skal ha vin, og ikke noe annet å drikke. Men, på denne lokale baren i Paraty, ble det litt av et skuespill. Vinflasken sto på øverste hylle. Og hvor i all verden var korketrekkeren?  Den unge gutten ordnet det på sin måte;-))  Og etterpå ble det Samba. Til gangs.
Apekattene, cappucinerne var hele tiden tilstede (klikk så ser du den). Den gamle kirken ved havnen synker stadifg dypere. I sentrum er biler forbudt, så her går transporten som i tidligere tider. Og på dette hotellet har mang en celebritet overnattet helt incognito. Har vi våre navn ingravert?  Det kan du finne ut, evd å reise dit;-)
PS. Bacalao? Her i byen får du servert en ny variant hver dag året rundt. Og råvaren er norsk. Bare spør.

Og klikk her,
så får du heldigvis se andre ABC3 - R løsninger. 

Her ser du nedtellingen til OsloBG – bilder fra Oslo

Er du med på “Mitt lille land”?

ABC3 – Q: 
Quedabra del Toro
 

Denne uken skal dere få bli med en reise opp dalen Quedabra del Toro, langs linjen til Tren a las Nubes - toget til skyene. Toglinjen til venstre og togbru i midten. Veien til høyre.
  
Etter flom og jordras tidligere i år, er jeg ikke sikker på om ruten og veien er åpnet igjen, men vi kjørte opp og ned i desember for noen år siden (2007) på Ruta Argentina 51. Som du ser, en nokså tvilsom vei.
 
Veien er tildels forferdelig å kjøre på, særlig nederst, der det stadig går ras og flom. Men sommertid, desember er det lite nedbør. Som du ser, her har en omkommet i utforkjøring. Dessverre så vi flere slike kors.
 
Den øvre delen er veien er fin og flott. Her er det også langt tørrere - ørkenstrøk. Og i sidedaler finner man ruiner etter gamle indianske bosettinger. Noen av disse hadde opptil 3.000 innbyggere.

Ytterligere informasjon - engelsk:

Er du interessert i spennende og meget variert natur, er denne dagsturen fra Salta absolutt å anbefale.
Jeg lar bildene tale. Ispedd noen bildetekster. God tur.

Fargerikt fjell. Et eldorado for geologer

Litt andre farger i fjellet enn hva vi i Norden stort sett er vant med å se.

Det fuktige klimaet nederst i dalen skifter og vi kommer inn i regnskyggen. Her blir også veien mye bedre.

 
Etterhvert finner vi også små bosettinger. Her bor kun urinnvånere. Legg merke til den stor, utendørs bakerovn på det nederste bildet.


 
Hva lever de av i denne dalen? Stort sett dyrehold. Llamaer, Alpakka,
kveg, geit, svin…
 
Myndighetene sørger for gratis helsetjenster til urbefolknigen.
 
Og det finnes et par små utsalg der man kan få kjøpt indiansk håndverk, tekstiler, landbruksprodukter og prydgjenstander. Det var stengt da vi passerte. Men vi tok det igjen senere

 
I andesstrøkene finner man stedstypiske kirker. Noen med to tårn og noen med ett. I en periode forlangte de spanke conquistiatorene skatt dersom kirken hadde to tårn. Derfor finnes så mange med ett tårn. Det sies også at urinånerne, altså Andes-indianerne, ble svært så engstelige når kirkens menn ringte i klokkene. Det var en ny og for mange en skremmende lyd. Noe erobrerne visste å benytte seg av.

 
På veien oppover dalen møtte vi plutselig noen skolebarn på hjemvei. De hadde allerede gått noen kilometer før vi kom til skolen.
 
Og så sandelig passerte vi ikke et rådhus også.


Og vi måtte selvsagt stoppe for å beundre kaktusene på nærmere hold. Litt større enn vi har i våre nordiske hjem – ikke sant?

Og denne her var ikke særlig villig til å flytte seg. Hadde vi ikke betalt for bruk av veien eller var det mat den ville ha, mon tro? Den var bare helt plutselig rett foran oss. Rett ut av kaktusskogen.
 
På en dagstur, som vi var på, er det begrenset for hvor langt  man kan ta av sted. Vi hadde bestemt oss for å vende på veiens høyeste punkt: 4080 meter over havet. Selv her var det ruiner etter gamle indianske bosettinger.


 
Nyt utsikten fra Abra Blanca. De høyeste toppene er godt over 6.000 moh. Ikke noe man bestiger uten flere dagers høydeopphold. Men du verden så herlig å nyde stillheten, den rene luften og naturens skjønnhet i all sin goldhet i dette tørre landskapet. Men vi droppet vår joggetur. Fra 1500 moh til drøyt 4000 på noen timer er ikke nok til å vende kroppen til den tynne luften.
 
Så måtte vi vende før kvelden kom. Godt å se en grønn dalbunn igjen. Det er når man ser slikt, det virkelig går opp for en at regn og rent vann er en livsnødvendighet. Så kanskje vi ikke skal klage vi som bor i et relativt fuktig klima?

PS. Toglinjen fortsetter fortsatt en del mil vestover. Togturen tar eller tok 17 timer. Med bil tar det 6 – 8 timer avhengig av forholdene nederst i Quedabra del Toro.

Flere Q-løsninger her.

Du er vel med i fotokonkurransen til Petunia? Send inn ditt bidrag senest 15. august